Høsten 2005 spurte jeg (TH) ABM-utvikling om det var

mulig å få vite noe om det utvalget eller komiteen som arbeider med revisjon eller videreutvikling av bibliotekstatistikken, spesielt i forhold til KOSTRA?

Etter avtale med Erlend Ra, som var saksbehandler, er svarbrevet gjort tilgjengelig for alle interesserte:

Til Tord Høivik:

Jeg viser til din e-post 6. oktober og påfølgende telefonsamtale, der du etterspør informasjon om arbeidet med videreutvikling av bibliotekstatistikken.

Svaret ble opprinnelig publisert på Plinius 19.10.05. Jeg har føyd til undertitler og noen saksopplysninger i klammer.

[Et balansert bilde]

Utviklingen på bibliotekområdet har medført at viktige områder av bibliotekenes tjenestetilbud ikke fanges opp i dagens bibliotekstatistikk, og det er et mål at den nasjonale årlige statistikken gir et så balansert bilde av bibliotekenes virksomhet og rammebetingelser som mulig. Det er derfor behov for en gjennomgang av hvilke data som innhentes i den årlige bibliotekstatistikken.

I forskrift om bibliotekstatistikk [av 1. februar 1987], punkt 3.1 står det at «ABM-utvikling utarbeider statistikkskjemaer med veiledninger for de bibliotekkategoriene forskriftene i henhold til punkt 1 gjelder for.» Til å bistå oss i dette arbeidet vil vi opprette en rådgivende arbeidsgruppe med ressurspersoner også utenfor ABM-utvikling.

Denne arbeidsgruppen er ennå ikke opprettet, men vi tar sikte på å komme i gang med arbeidet tidlig i 2006. Det vil bli gitt informasjon om gruppens sammensetning m.m. når dette er klart.

[Gruppen ble opprettet våren 2006 og starter arbeidet i juni]

[Økonomidata fra KOSTRA]

I 2004 var ABM-utvikling representert i en referansegruppe for kulturstatistikk i regi av Statistisk sentralbyrå samt en arbeidsgruppe for økonomirapportering. Av direkte relevans for folkebibliotekstatistikken er at en ønsker å unngå dobbeltrapportering på økonomiområdet. Vi vil derfor samarbeide med SSB om en delvis overgang til bruk av økonomidata fra KOSTRA.

Det vil ikke være aktuelt å basere seg utelukkende på KOSTRA-data, ettersom disse ikke er detaljerte nok. Dette gjelder blant annet bibliotekenes medieutgifter, som er en viktig opplysning i bibliotekstatistikken.

I samtalen ble det fremhevet at indikatorer basert på data fra folkebibliotekstatistikken, og da spesielt statistikken som gjøres tilgjengelig i KOSTRA-systemet, blir brukt ukritisk i forbindelse med sammenlikning av folkebibliotek.

[ISO advarer mot å sammenlikne]

I den internasjonale standarden ISO11620 Information and documentation – Library performance indicators påpekes det at indikatorer først og fremst er et verktøy til intern bruk, og at sammenlikning av forskjellige bibliotek «may also be made, but only with extreme caution» (punkt 1).

Slik sammenlikning mellom bibliotek kan være svært nyttig for å evaluere og utvikle egne tjenester, det er alltid noe å lære av andre, men det må gjøres med varsomhet. I standarden (punkt 5.3.5) fremheves det også at

[…] comparisons shall always be made with respect for each library’s
a) mission, goals and objectives; b) performance on a range of performance indicators; c) resources; d) user groups; e) governance structure; f) procedures.

Dette innebærer blant annet at en bør ha en inngående kjennskap til bibliotekene en ønsker å sammenlikne seg med, og en klar oppfatning av hva en sammenlikner.

[Revidering og videreutvikling]

Som nevnt over, er ABM-utvikling inneforstått med at det er viktige områder av bibliotekenes tjenestetilbud som ikke omfattes av den nasjonale årlige bibliotekstatistikken, og at det er et forbedringspotensiale her.

Selv etter revidering og videreutvikling av den årlige nasjonale statistikken, vil en imidlertid ikke kunne fange opp hele mangfoldet av tjenester og bruken av dem. Det kan derfor være nødvendig for det enkelte bibliotek å hente frem flere data enn det som blir rapportert i den årlige statistikken for å evaluere og synliggjøre bibliotekets aktivitet.

Også på nasjonalt nivå er det behov for flere data enn den årlige statistikken kan bidra med, og ABM-utvikling gjennomfører derfor undersøkelser i tillegg til den årlige statistikken for å skaffe til veie informasjon om bruken av bibliotekenes tjenestetilbud.

To eksempler på dette er «Befolkningens vurdering av folkebibliotekene» , gjennomført av TNS Gallup i 2003 og publisert i ABM-utviklings skriftserie, og en undersøkelse om bruken av bibliotekenes tjenestetilbud som gjennomføres av SSB i disse dager. [Buskoven].

Med vennlig hilsen

Erlend Ra
Rådgiver
Abm-utvikling – Statens senter for arkiv, bibliotek og museum

E-post: erlend.ra@abm-utvikling.no

VEDLEGG

Fra arbeidsgruppens mandat våren 2006.

Arbeidsgruppen skal bidra til at revideringen av folkebibliotekstatistikken gir en optimal og hensiktsmessig bruk av statistikk og styringsdata for folkebibliotek ved å gi råd til ABM-utvikling om revidering av registreringsskjemaene som benyttes ved innhenting av den årlige bibliotekstatistikken.

Dette omfatter spørsmål om hvilke data det er viktig å samle inn og hvordan disse bør samles inn (spørsmålsformuleringer, veiledninger). Det omfatter også råd om hensiktsmessig vurdering, registrering og bruk av statistiske data for folkebibliotek.

Advertisements